Dahl kjøpte Holmstadengen av August i 1895, hadde han ikke gjort det ville det kanskje bodd en holmstading der i dag. Og hadde han ikke kommet hit, ville ikke Klaus Sundby blitt frelst, og da ville ikke han kalt Johan Grythengen opp fra Oslo i 1898 for å innrede Skreiens bedehus, og da ville de ikke blitt så glade i hverandre og bedehuset sitt, at de bare måtte slå seg til her i grenda, hvoretter kanskje Grythengen hadde fått ligge helt i fred her på kanten av Grythe-platået ved kulturelva si.

I det seinere har jeg begynt å lure på om vi ikke burde beholdt det lutherske standssamfunnet, for ærlig talt tror jeg at jeg hadde hatt det bedre som husmann under herren på Grythe, enn å være omgitt av 50 fiender. For det må da være bedre med en herre man ærer, frykter og tjener, enn 50 fiender? Ja, det er jo klart det, hadde vi beholdt det lutherske standssamfunnet, da ville vi beholdt den naturlige orden, med Grythengen som Grythes eneste naturlige satellitt til evig tid.

Videre er det klart at vi har fått tilbake standssamfunnet nå, bare at denne gangen er det ribbet for troen og tradisjonene. Bedre med herren på Grythe, som fryktet sin Herre og respekterte tradisjonene, enn våre nye herrer, som ikke har andre lojaliteter og standarder enn seg selv, uten Gud og tradisjoner til å begrense deres ego.

Samtidig er det så trist at høybedehuslandet gikk i vasken, samme med grendeklynga til Klaus, Even Helmer og Johan Albert, for de ønsket jo å gi oss noe godt, så ble det bare vondt. For husene deres var så vakre, disse nyromantiske husene deres, enda vakrere enn våningshuset i Holmstadengen, som nok er en god del eldre.

Huset til Johan Albert, det var Øverskreiens Taj Mahal det, og nå er det borte, og selvsagt, huset til Klaus var helt likt huset til Johan Albert, jeg husker så vidt det lille huset der oppe, den vidunderlige, nyromantiske ornamentikken var fjernet, men det var nok i dragestil. Hvor våningshuset i Grythengen var i samme stil, bare litt større. Nå er det minst, inneklemt mellom store Toten-bunkre.

Klaus, Even Helmer og Johan Albert, barn av naturalismen, nyromantikken, bureisningstida og høybedehuslandet, leste litt videre om Jacob Gløersen i dag, han glødet, de glødet, han malte nydelige bondeskildringer, småbrukerlivet var den nye norske identiteten på denne tida, klart de ville være del av dette!

Men nå nytter det ikke lenger, det er kun vi som ønsker å leve som dem nå, da vi er åndelig orienterte tradisjonalister, mens de andre omkring her, de er teknologisk orienterte progressivister. Så da blir det bare motstand, for ingen lider da ondt av at vi ønsker å slå plenen med ljå, at vi ikke takler større luksus enn Thorud-fløya, og dyrker mørket. Den andre vegen derimot blir det en stor pine!

Allikevel, skal vi bare gi blaffen i alt de kjempet fram for oss, og som de ønsket å overbringe til oss? Skal skjønnheten og fellesskapet under høybedehuslandet bare glemmes? Skal Johan Grythengen være den siste grythenger?

Synes virkelig alle herr Fosseøllens ætlinger og husmannstroens barn at dette er greit? Er de så utrolig oppløst i seg selv alle sammen? Skal karriere, konsum, nøytral byråkratisk ekspertise og politisk korrekthet, være de eneste verdier vi overbringer til våre barn, i framtidssamfunnet?

–Wikimedia.