I dag tidlig falt siste brikke av puslespillet om min historie på plass, da det med ett slo meg at Johan Grythengen selvsagt var Johan Albert Solhaug. Klaus Listuen og Johan Grythengen, som var med på stiftelsesmøtet av Fellesmisjonen på Romedal i 1899, sammen med Even Helmer Holmstad, var da altså seinere Klaus Sundby og Johan Solhaug. Ser at Klaus Sundby var hjulmaker og også han sønn av en husmann, så å kalle deres tro for husmannstroen, er rimelig. Et slikt begrep knytter da også deres tro opp mot slavemoralen til de første kristne under Romerriket, som frigjorde seg fra herremoralen, på samme vis som våre forfedre frigjorde seg fra det lutherske standssamfunnets herremoral.

Grunnen til at Johan Albert tok navnet Grythengen, var nok fordi han var lei av at folk i Oslo trodde han kom fra Holmstad. Under denne tiden holdt Johan Albert til i Oslo, og vi må regne med han tilhørte menigheten der hvor Christian Dahl, bror av M.J. Dahl, var leder, dette som seinere ble en del av Fellesmisjonen. Christian Dahl var den første M.J. Dahl frelste, ved at han tok sin bror hardt i jakkekragen og snakket alvorlig med ham. Kanskje var det slik Dahl frelste sine sambygdinger, der han gikk fra gård til gård i Øverskreien, etter suksessen med sin bror?

Men Johan Albert var selvsagt også svært stolt over å komme fra Grythengen, så dette var en annen grunn til at han tok dette etternavnet. Så vidt jeg vet er han den eneste som har båret navnet Grythengen, og var det ikke for Skreiens bedehus kan vi regne med det hadde vært en hel liten flokk av grythengere inne i Oslo i dag.

Kom til å huske at Haakon var oppom her engang og snakket med gamlefar, hvor han mente at før det nye våningshuset ble bygd, så bodde herr Fossemøllen den yngre i et kår-rom i det gamle uthuset, på siden mot elva, og han trodde Johan Albert også bodde her under tiden han bygde opp Skreiens bedehus og våningshuset i Solhaug. Even Helmer bodde under arbeidet trolig på Olterud, hvor han var kjøpmann, mens Klaus under byggeperioden nok bodde et sted oppe på Holmstad sammen med sin Amalie.

Det har vært mange løse tråder å nøste opp i, men nå begynner det å danne seg et veverbilde av vevergrenda. Som det at Fossemøllen kommer fra Fossemøllen bruk ved Kværnumsstrykene, det at herr Fossemøllen den eldres første kone var dattera på Grythe, som døde i barsel og fødte min oldefar. Han trivdes ikke med sine halvsøsken og sin stemor nede på Fossemøllen, og bosatte seg derfor på husmannsplassen på Grythe, noe hans besteforeldre var meget glade for, da de savnet sin datter så inderlig. Seinere kjøpte han denne husmannsplassen av sin onkel.

Godt var det å finne ut at min tipp-tippoldefar reiste på første klasse til USA som en rik mann etter salget av mølla si, tidligere tenkte jeg at han reiste som ei fattiglus og døde under overfarten, men på første klasse hadde han det som plommen i egget, hvor han i New York skaffet seg leilighet ved Broadway og nøt alderdommen der sammen med sin utkårede.

Interessant var det også at det var Andreas Berg som fikk M.J. Dahl over fra Hurdal.

Samtidig har jeg fått en god oversikt av den kristne histories perioder i Norge, hvor vi gikk fra katolisisme til det lutherske standssamfunnet, hvor vi til slutt fant tilbake til urkristendommen i fornyet form gjennom husmannstroen, hvor høybedehuslandet kanskje materialiserte seg aller sterkest her i Øverskreien.

Meget beklagelig er det at denne delen av vår kristne historie har falt i grus her i grenda mi, da vi ellers etter Dahlsleden markerer den første del av vår kristne historie med katolisismen ved Granavollen, mens det lutherske standssamfunnet stod som sterkest etter Balke-høgda. At kontrasten til det lutherske standssamfunnet med høybedehuslandet har blitt borte her i Øverskreien, hvor vi nå lever i stor skam som skamminger, er meget trist og et stort savn. Dette var en svært viktig del av vårt lands kristne historie.

Dessverre ser det ut til at alle nå ser bedehuslandet som en forløper til moderniteten, og at det er avansert liberalisme som er vårt samfunns fullbyrdelse. Innenfor misjonsvitenskapen er det da også forskere som forfekter et slikt syn, som får forskningsmidler. Selv mener jeg dette er å snu det hele på hodet, da det var under høybedehuslandet vår sivilisasjon nådde høyden, mens vi nå, under avansert liberalisme, lever lik barbarer.

James Kalb benytter ordene maksimert entropi om vår tilstand.

“Instead of breaking on through to the other side, they have ended by leading us into a state of maximum entropy, a kind of stability through fine-grained disorder, in which nothing can happen because nothing is allowed to be distinct from anything else in ways commercial and bureaucratic institutions can’t handle effectively.” – James Kalb

– The True Benedict Option for Our Time

Så nå lever vi her i ruinene av høybedehuslandet under en tilstand av maksimert entropi, en slags stabilitet gjennom finkornet uorden. Med de som har ledet oss inn i denne tilstanden, mener Kalb vår avanserte, liberale elite, disse som leser Max Weber og tror de står mellom oss og barbariet, mens sannheten er at det er nettopp de som har ledet oss inn i barbariet. Dette er de samme menneskene som har gitt oss vindkraftverks-infernoet, men vi finner også flust av dem i kommunen.

Dessverre er det ingen i dag som kan bære navnet Grythengen med stolthet, slik Johan Albert gjorde det!

–Wikimedia.