“No, this is not some sudden thing forced upon us; we are the proverbial frog in the slow-boiling pot, and it seems we are now cooked nearly enough and about to lose consciousness– indeed, you could say (with Kalb above) we have already lost that consciousness and the remainder of the “cooking” will be for those whom wish to eat us, and very soon it appears. Perhaps Trump’s attempt was not to lower the stove burner temp (how could he?) but rather to get us to jump out of the pot before it’s too late. Because, it appears something is happening to society, whether we wish it or not. Everyone is expecting the lightning comet before the Second Coming. But it seems humanity will slow-boil and die with a whimper well before the comet, with only the monsters and a few hiding mice remaining alive when He comes again.” – J. Dean

Det er merkelig hvordan alt har blåst bort, alle tradisjoner, all tro, alt landskap. Selv lever vi i ei eldgammel husmannseng hvorfra flere hundre totninger hærstammer, og hvor bedehuslandet nådde høyden, i det vakreste dallandskapet rundt hele Mjøsa. Men alt har blåst bort, ikke en eneste har nå noen som helst interesse av sin historie, overhodet ingen bryr seg lenger om å komme fra et sted, om å høre til et sted, om å ha en felles identitet, historie og tro. Å ha et landskap og et fedrealter å være stolt over, betyr absolutt ingenting.

Å leve her på Grythe-platået er surrealistisk, tenker på det, hele fire av de største Fellesmisjons-slektene er representert her i dag, på dette bitte lille, overbefolkede platået vårt, men det finnes ikke fnugg av interesse for eller forståelse av hva våre forfedre var, hvor deres tro kom fra, hvem deres apostel var.

Og vi lever i et grythøl, ei grythe i et høl, i hva som var Grythengen, ei eng i ei grythe, en gang for lenge siden, hvor vi liksom skal kokes sakte, uten at vi merker det, lik en frosk, slik J. Dean beskriver det ovenfor, til vi mister bevisstheten. Hvor vi, lik dem, mister bevisstheten om vårt landskap, vårt opphav, vår historie, vår tro, våre tradisjoner, uten andre identiteter eller idealer enn karriere, konsum, nøytral byråkratisk ekspertise og politisk korrekthet.

“Because, it appears something is happening to society, whether we wish it or not.”

Ja, noe merkelig rart har skjedd med samfunnet nå, med slekta mi, grenda mi og enga mi. Men det er helt rart, hvordan alt knekkes og ødelegges, på Haramsøya er det Armageddon, langt verre enn noe under WWII, nazistenes herjinger kan ikke sammenlignes med dette her. Og i Odalen, hvor Jacob Gløersen trivdes så godt, fordi det var så flott, alt maltraktert, all identitet, alt landskap, utradert.

“Everyone is expecting the lightning comet before the Second Coming. But it seems humanity will slow-boil and die with a whimper well before the comet, with only the monsters and a few hiding mice remaining alive when He comes again.”

Utrolig godt tatt på kornet, samfunnet utvikler seg mot to fraksjoner, en stor fraksjon med narsopatiske bøller, bødler og monstre, og en annen mindre fraksjon med forskremte mus, som gjør sitt beste for å gjemme seg.

“Vindkraftutbygging ligner mer og mer på serieovergrep. Ikke bare raseres norsk natur og naturmangfold, men også urfolks rettigheter overkjøres fullstendig. Og forsøker man rettslig å få prøve sin sak blir man idømt en aldeles svimlende og urimelig regning. Dette er ikke på noen måte det Norge vi ønsker – og er ikke en rettsstat verdig!! Motvinden øker i styrke – og vi skal vinne den endelige seieren! Vindkraft er ikke på noen måte bærekraftig!!” – John Fiskvik

–Wikimedia.