Skrevet av Þekkja.
Å stå foran speilet og vise seg selv langfingeren er Ikke så veldig kult akkurat.
Min motstand mot vindkraft er ikke først og fremst basert på det visuelle, men snarere den billedlige effekten av etterspørselen etter mer energi.
Naturen ber om at særlig den vestlige verden reduserer forbruket og tar seg tilbake til et forsvarlig konsum.
I dag forbrukes det energi og annet forbrukskonsum flere ganger jordas tåleevne. Vi lyser opp fasadene i mørket og lar energien brukes til pomp og prakt fremfor behovet for eget syn.
Rom varmes opp kun for sin egen tomhet og grenseløse arealer tømmer overskuddsenergi rett i luften.
Dette har ingenting med velstand å gjøre. Dette er rett og slett en måte å vise naturforakt og økonomisk overlegenhet på.
Lysene visualiserer makt og fargene på fasadene viser eierskapet. Dess større belysning desto større makt og desto mer farger – jo større er behovet for å bli sett.
Motmakt og forbrukermakt mot ødeleggende naturinngrep må derfor starte i forbruksdelene og sannsynliggjøre et forbruk som er i utakt med naturens tålegrenser.
Å påstå at behovet er der – når lysene og varmen sendes ut nærmest ubrukt er ikke så veldig kult akkurat.
Enkelt sagt: Hver turbin som reises – er en ny langfinger til sin egen fremtid.
Ha en fin onsdagskveld.
Kommentar
Nann Kristin Kvivesen: Hør Hør Alle som planlegger å uhemmet lyse opp sine hus i adventstiden, for å demonstrere velstand, og dermed belyse sin forakt for naturen med uhemmet ødsling av kraft, i en rar kamp om å bli sett..
Ja det er faktisk moderne, miljøvennlig og fornuftig å være nøysom.
Relatert
Sjekk hva som skjer med bladene som har blitt utsatt for gatelys
Ingen vet om CCS blir lønnsomt
LeveVeg 