Norge koker av misfornøyde og sinte mennesker.
Mennesker som gråter i fortvilelse og går inn i depresjon.
Vår natur blir kynisk ødelagt på så altfor mange steder.
Vårt urfolk må kjempe sitt livs kamp for å prøve å redde sitt livsgrunnlag i retten.
Barnefamilier blir rasert av barnevernet.
Grunnleggende menneskerettigheter som demokrati og gode levevilkår blir rasert.
Vi må sjekke vannet vi tapper i krana på morgenen, kommer det hydraulic-olje i dag? – Hans Petter Thue
– Wikimedia.
Enga vår skulle vært ei fantastisk himmeleng hånd i hånd med naboenga etter Olterudelva, full av mening, historie og liv, men her har blitt meningsløst, historien er borte og livet har visnet hen. Ja, tvert imot kjenner man en stiv kuling fra alle kanter av progressivt hat, brutal idioti og sosial redsel mot denne eldgamle husmannsenga vår, det er nesten så man ikke orker å gå ut av våningshuset.
Kjenn på ordet Grythengen, ei eng i ei grythe, hvor det syder og bobler av liv, av overflod, av liflige dufter. Slik lå Grythengen i flere hundre år her på kanten av Grythe-platået, som Grythes eneste naturlige satellitt, i fred og ro i de grønne enger til Olterudelvas klang.
Men nå har Grythengen blitt til Grythølet, det begynte sakte men sikkert med bureisningstida og låven til Klaus, hvor det hele ble avsluttet forrige uke ved at man tok siste rest av gardskoronaen, hvoretter Grythølet ble lik et sort hull som suger alle krefter ut av kroppen, ja jeg tror faktisk at troen og hele den kristne sivilisasjon, som har fulgt Vesten i over 2000 år, har blitt sugd ned i Grythølets svarte hull.
Da var jeg tilbake igjen fra jentekjøring, er mye av dette, men har bestemt meg for at under ventetiden skal jeg lese, ikke redigere, evt. fotografere hvis det er bra lys, men nå kommer jo mørketiden.
Leste videre fra Fellesmisjons-boka i dag, og så at Bjarne Holmstad startet musikklag i Kolbu i 1945, dette var på høyden den tiden han var med, så han måtte være en god musiker. Men samtidig er det så trist, fordi jentene mine er jo så glade i sang og musikk og spiller allerede flere typer instrumenter, hvor vi skulle spilt og sunget unike Pris Herren – sanger her ute på stabburstunet, men det kan vi jo ikke, da her er altfor meget støy, forstyrrelser og ødeleggelser.
Hvorfor ble stabburstunet, hvor vi finner Husmannstroens katedral, et slikt angstfylt sted? Jo, nettopp grunnet troen og Fellesmisjonens folk, alle Toten-bunkrene, alle gressklippertanksene, traktorene, gorillaen oppe på Golanhøydene, motorsyklene, voldsomme vedkløyvere, lysforurensningen, nedhoggingen av gardskoronaen, alt sammen skyldes at troens barn gjennom Fellesmisjonen søkte sammen her rundt enga vår. Mennesker trives best i inngrupper, slår humanøkolog Terje Bongard fast. Nå er her kun en mengde utgrupper, under evolusjonens femte lag.
Inntil i går trodde den første bunkeren som ble reist her etter at drømmen om suburbia slo gjennom etter krigen, ble bygget av en Frodal, men så var det Kløvrud, ei Fellesmisjons-slekt det også, som bygget her for å være sammen med venner. I dag totalt ødeleggende for stabburstunet og den sakrale stillheten som skal omgi Husmannstroens katedral.
Så var det ikke for Fellesmisjonen og M.J. Dahl er det ikke sikkert det hadde blitt bygget noe som helst rundt himmelenga vår, slik at den kunne fortsatt å skinne som Grythes eneste naturlige satellitt her ved kanten av Grythe-platået og Olterudelva.
Slik tok husmannstroens barn selv knekken på troen, alt hva de ønsket å overbringe til sine barn og etterkommere, ved at de ikke respekterte husmannsenga vår i tilstrekkelig grad, og holdt seg på ærbødig avstand, slik at vi kunne beholdt gardskoronaen og stabburstunet som gårdens hjerte. Med dette forsvant troen, hvor vi ikke lenger kan videreføre arven etter bedehuslandet og vår apostel.
Hadde Grythengen blitt bevart, tror jeg Norge kunne fortsatt som et kristent land, som del av den vestlige sivilisasjon.
Relatert
Ny forskning: Urskog bäst för att sänka stress
Appendix
Bear in mind the original suburbanization of America (including Norway) back in the 20th century — along with its accessory automobiles — must be regarded as the greatest misallocation of resources in the history of the world. – J.H. Kunstler
LeveVeg 
