Jeg er etnolog og har drevet et folkemuseum. I bunn lå interessen min for bygningskultur og boskikk. Denne interessen er det som motiverer meg til en konservativ levemåte. – Carl Egil Buch
Å bevare et gammelt hus er ikke nok, også en konservativ levemåte kreves. Komfortmennesker bør aldri få lov til å slippe til som kulturbærere. Som kulturbærer må man ha en retrovativ legning og holdning. Et meget godt eksempel på en retrovativ kulturbærer er Erik Alfred Tesaker, kjent fra serien “Oppfinneren” på NRK. Buch beskriver en konservativ livsstil på følgende sett:
Jeg benytter bevisst boligen på måten den er bygget for. Jeg foretrekker å kle meg godt fremfor å holde høy temperatur i rommene.
Stråleovnene mine fra 1950-tallet med reflektorsystem har vært mer enn tilstrekkelig for alltid å holde 18 grader i rommene – som jo er “uten isolasjon” og med enkle vinduer. Strømforbruket har vært alminnelig. Jeg har aldri vært syk. Jeg bodde 10 år i huset uten kjøleskap fordi den store gråsteinsmuren i kjelleren er så velegnet til lagring av mat. Nytt kjøleskap ble senere plassert i matboden for å unngå tilpasninger på kjøkkenet.
Slik har det seg at den store dobbeltbygningen er bevart nær 100% i original til tross for den værutsatte beliggenheten og skiftende idealer for å bo. Målet er å videreføre forvaltningen etter strenge antikvariske prinsipper. Som antikvar har jeg støttet meg moralsk til bevisstheten om selv å praktisere det jeg gir råd om til andre! – Carl Egil Buch
Sakset fra Fortidsvern nr. 4, 2016.
Noen forteller meg at jeg må glemme Grythengen. Hvorfor skal jeg det? Jeg vil heller si: Aldri et nytt Grythengen! Vi har ikke råd til det.
De styrende ville ikke lytte til hva jeg hadde å fortelle. De burde gitt meg ro til å avdekke de store kulturhistoriske verdiene dette stedet var bærer av, for så å latt meg presentere dette. Jeg ønsket å leve en konservativ livsstil her, nærmest mulig slik mine forfedre praktiserte denne.
Teknokratene vil aldri akseptere at pumpehuset nedenfor den gamle brønnen er en hån mot mine forfedres livsstil. De kan heller ikke forstå at det blir meningsløst å nøysomt benytte linisolasjon i våningshuset, når de graver ned kubikkvis av XPS-skumplater i grunnen til de små jordene omkring herr Fossemøllens øyensten, for å betjene de suburbane bunkerne i kulturlandskapet. Den suburbane eneboligen har komfort som ideal. Grythengen var inkarnasjonen av slitets kultur, den gamle bedehuskulturen.
På samme vis med høgspenten over herr Fossemøllens ruindam i elva. Gjennom retrovativ teknologi kunne jeg ha benyttet meg av denne kraften ved en liten generator, men alle høgspenttraseene på langs og tvers av den lille husmannsplassen min er en hån mot et konservativt, nøkternt levesett. Stedet har blitt en dumpingplass for subeksurban gjennomstrøms-teknologi!
It is perhaps impossible for a person living unhappily with a flush toilet to imagine a person living happily without one. – Wendell Berry
Man kan også spørre seg om det moderne mennesket er så mye lykkeligere med sine baderom til halvmillionen, enn hva mine forfedre var da de samlet seg i badehuset ved Sagelven på lørdager, for å være klare til bedehuset på søndager? Badehuset var en sosial møteplass, hvor man renset kroppen, hvoretter sjelen ble renset påfølgende søndag. I badehuset lyttet man til sine medmennesker, på bedehuset til Gud, under talerstolen til Totenåsens apostel. Ikke en geistlig, men en enkel husmannssønn, med et stort kall, å samle grendene rundt Totenåsen i Kristus.
Det er storsamfunnets plikt å legge til rette for at kulturbærerne skal kunne leve sin livsgjerning med stolthet i hjertet. Uten kulturbærerne er Norge som nasjonsprosjekt dødt.
Å gløyme fortida si, er å leve som ein bekk utan kjelde, som eit tre an rot. – Kinesisk ordtak
Ved tapet av Grythengen har Norge mistet en av sine friskeste kilder. Er vi lenger et folk? Kan vi fortsatt kalle oss nordmenn? Våre røtter er svekket. Et tre med dårlige røtter rotner opp innenfra!
LeveVeg 
