Det kan være spennende å filosofere litt over hvordan det var å være kvernfolk i Grythengen for flomkverna til herren på Grythe. Kverna her ved Olterudelva ble vel etablert i kjølvannet av storflommen i Kværnumstrykene i 1650, hvor kongen etter gjenoppbyggingen forlangte 4 skippund tungt grønt i bygselsavgift, hvilket tilsvarte bygselsavgifta til hele storgården Rognstad med Hassel og Hol. Etter dette tenkte vel bøndene at kongen eier ikke magamål, og med en slik grådig konge kommer det aldri til å bli drivere til den kongelige mølla igjen. Derfor begynte de å bygge en masse småkverner selv, både her og der, hvor en av plassene var i Olterudelva ved den eldgamle gården Grythe, som lå aller flottest til i hele Øverskreien.

Kverna i Grythe viste seg å ligge usedvanlig godt til for kverndrift, det var slakt ned til elva, og plass til å bygge en stor og bred dam. I tillegg kunne man bygge en utjevningsdam oppe ved Hongsætrene, for å samle ekstra med vann om natta. Når det var tørke åpnet de denne for fulle sluser om morgenen, slik at vannet skulle komme ned til Grythe en tid etter at de var ferdige med den første kverningen. Var det godt med vann, åpnet de den bare litt opp, slik at den var tom til litt utpå ettermiddagen, bare for å gi litt ekstra tilsig i løpet av dagen.

Husmannsplassen Grythengen ble anlagt et par år før byggingen av flomkvernsanlegget tok til, for at husmannsfolket skulle få tid til å sette opp de mest nødvendige bygningene, dette var omkring 1665. Deretter tok byggingen av den nye flomkverna til, Totens største flomkvern, et arbeide som tok fem år, og som stod ferdig ca. 1672.

Kvernkallen i Grythengen hadde arbeidet i den kongelige mølla i Kværnumsstrykene i sin ungdom, fram til den ble tatt av flommen, hvoretter han begynte å sette opp små bekkekverner hos bøndene. Men herren på Grythe ville ha ham til å bygge opp flomkverna si, samt å drifte denne i etterkant, derfor hadde husmannsfolket i Grythengen svært gode arbeidskår til husmenn å være. De fikk 10% av overskuddet, de ble lovet bacon til frokost hver dag, de fikk fange den fisken de klarte med hendene etter Olterudelva, samt at de utover kvernarbeidet helt slapp pliktarbeid på herregården Grythe.

For kvernfolket i Grythengen var det opp med det samme hanen galte, hvoretter de gikk ned i flomkverna for å male før frokost, for å utnytte vannkraften maksimalt i løpet av dagen. Deretter fanget de fisken som hadde samlet seg i flomkvernsdammen i løpet av natta, den var lett å fange med alt vannet nedtappet, hvor de forsiktig tok hendene og kilte bekkeørreten på buken, slik at den ble paralysert, hvoretter de grep den med sikre never, like sikre som gamlefar, som var en kløpper til å fange bekkeørret i elva. Denne fisken sparte de til middag, med meierismør og nypoteter til.

Så gikk de opp igjen til Grythengen med et godt knippe fisk, for så å spise en bedre frokost med egg, bacon og kaku, for kvernfolket måtte ha solid kost skulle de kunne kverne godt for alle bøndene i Øverskreien, ja dette var alle enige om. Selv enkelte av storbøndene nede i bygda kjørte kornet opp hit for maling, da flomkverna i Grythengen hadde godt ord på seg.

Etter frokost visste de at det ikke var lenge til de kunne male igjen, selv om det var tørrsommer, da budeia på Hongsætrene hadde åpnet flomlemmen til dammen der etter natta, slik at dette vannet nå snart skulle være nede i Grythengen. Men de ventet til flombjella ringte, og foretok seg imens mindre arbeider ute på Stabburstunet. Flombjella var montert til et lite skovlhjul rett over flomlemmen i demningen, slik at når vannet rant over lemmen, ringte bjella.

Når husmannsfolket hørte bjella ringe, slapp de alt de hadde i hendene og løp ned til flomkverna for å kverne, store som små. Når alle mann, kvinner og barn var klare, ropte eldstemann “LA FLOMKVERNA GÅ!”, hvoretter kvernkallen dro opp flomlemmen slik at vannet flommet gjennom vassveita til flomkverna 100 meter nedenfor.

Etter kverning var det opp å spise dugurds, dette var survelling med flatbrød, før de tok til med arbeidet på jordene. Da det var tørrvær gikk det helt utpå kvelden før dammen var full igjen, slik at de rakk å spise middag, bekkeørret med nypoteter og meierismør, før flombjella ringte igjen til dagens siste kvernøkt.

Relatert

Magical Photography II

Billedtekst

Flomkvernsdammen i Grythengen er vel omtrent like gammel som Grythengen, dvs. opp mot 400 år gammel, og ligger paralellt med Grythengen etter Olterudelva, slik at kvernkallen i kvernenga vår skulle ha korteste veg ned til flomkverns-anlegget.