Her er mye feil, se her og her.

Denne posten er delvis et utdrag fra Over Adobe Stock og Stein IV, men synes temaet er så viktig både for fossemøllings- og grytheng-ættene, at jeg velger å trekke det hele ut som en egen tekst her.

Det er svært generøst av Kjetil Hagen å ha satt sammen disse opplysningene, som han ser ut til å ha publisert 4. desember 2020, helt på tampen av året for det store stabburs-jubileet i Grythengen.

For egen del synes jeg det er godt å plutselig ha fått nøstet opp i såpass mye av vår slekts-historie, og det er klart at vi nå har veldig mye nytt å ta tak i, som kan nøstes opp videre. Det ligger nok også mange bilder rundt omkring, som kan supplere det hele, ikke minst etter Harald Holmstad, landhandleren, som ser ut til å ha vært en ivrig fotograf.

Men det er ikke bare vår slekts-historie vi må forstå, vi må også forstå bedehuslandet, og det store kirkehistoriske bakteppet, som ledet opp til høybedehuslandet i Øverskreien.

For videre studier, ligger Kjetil Hagens biografi over Herman Evensen Grythengen (Fossemøllen) her.

Ps7!

Tenkte videre på disse nye opplysningene i dag tidlig, og det at det har vært to Herman Evensen Fossemøllen, hvor den første døde i 1836, kun 38 år gammel, hvor vår Herman ble født i 1838.

Hva som er mest sannsynlig, er at den første Herman Evensen Fossemøllens død, har vært en forferdelig arbeidsulykke, som har traumatisert hele fossemøllings-samfunnet nede ved Kværnumsstrykene, hvor de i fellesskap har bestemt seg for at den første nye fossemølling av hankjønn som blir født, skal oppkalles etter deres kjære Herman Evensen Fossemøllen den I, som ble tatt fra dem på slikt tragisk vis. Og dette ble da vår stamfar!

Videre kan det tenkes at det var etter denne arbeidsulykken i 1836, at Even Michelsen Fossemøllen begynte å tenke på at han ville vekk fra Fossemøllen. Han kan ha tenkt at her har det blitt for farlig, for trangt, og for mye støy og ståk, da det ser ut til å ha vært en enorm mengde fossemøllinger der nede, og det er jo ikke så rart, da Kværnumsstrykene jo var det industrielle sentrum i bygda, midt under den industrielle revolusjon, slik at det har vært arbeid her for alle nye fossemøllinger, hvor ingen tenkte på å flytte vekk, inntil min tipp-tipp-oldefar tenkte at nå får det være nok, jeg trekker meg tilbake til et lite sted på bygda i fred og ro. Hvor han da etter noen års leting fant Overnengen, og tok med familien dit, i forunderlig nye, fredelige omgivelser. Her var det trygt, fredelig og godt å være, tenkte herr Fossemøllen den eldre da!

Men så døde da hans andre kone før ham, 59 år gammel, slik at han ble enkemann for andre gang, og hans barn begynte å snakke om å utvandre til USA. Og dette syntes han kunne være en spennende avslutning på livet, og en god måte å få avstand til savnet etter sin Marte på, hvor han bestemte seg for å bli med.

Even Michelsen Fossemøllen utvandret til USA i 1871, men ser vi på årstallene, ser dette ut til å ha vært samme året som Herman og Maria flyttet fra Vestby ned i Holmstad. Dette tyder på at også folk fra Holmstad ble med over til USA, og at slik et større følge både av holmstadinger og fossemøllinger i fellesskap reiste over til USA. Det var under denne utvandringen at stua mot vegen ved siden av våningshuset i Holmstad ble ledig, og Herman med sin Maria kunne flytte inn der, hvor de bodde i fire år, fram til de fikk flytte ned i Grythengen i 1875.

Martine, vår stamfars yngste søster, ble boende igjen i Overnengen, hvor hun fødte Bernt og Marte Overnengen, Bernt som en avledning av Berthe, Hermans første datter. Disse to søsknene, som var så nær hverandre, levde da i hver sin eng i Øverskreien. Så kom vår apostel over fra Hurdal, Østlandets perle, etter oppfordring fra Andreas Berg, og frelste dem alle. Og han bosatte seg i den tredje av himmelengene i Øverskreien, Holmstadengen.

Så nei, å snakke om den hellige treengighet, dette er ikke å ta for hardt i. En forunderlig tid!

Ps8!

Det kan selvsagt ikke være hver eneste Fossemøllen som kunne hett Herman Evensen Fossemøllen, da man for å hete Evensen må ha en far som heter Even. Så derfor var det nok heller slik at at fossemøllingene nede i Kværnumsstrykene ble svært glade da Even Michel fødte en sønn, kun to år etter den første Herman Evensen Fossemøllens tragiske bortgang, hvor de valgte å kalle ham opp etter den første Herman Evensen Fossemøllen, for å hedre hans minne.

Ps! Even Helmer Hermansen Holmstad ligger i dag i samme grav som et av sine barnebarn, men hvilket barnebarn dette var, husker jeg ikke. Men skal komme tilbake med opplysninger om dette, slik at de som ønsker det, kan besøke Even Helmers grav ved Hoff kirkegård.

Ps2! Må legge med disse opplysningene:

“Hans Jacobsen Fossemøllen, Toten, f. 1716, begr. 22/2 1798 (sønn av Jacob Olsen Øverset (1683-17/12 1762) og Kirsti Knudsdtr. Fossemøllen), m. Marte Paulsdtr. Berg (1718-15/5 1795) – datter av Paul Mikkelsen Berg (1682-1741), som var sønnesønn av lensmann Jacob Olsen Mustad, Vardal. Hans Jacobsen og Marte hadde barna: 1) Paul, f. o. 1750, begr. 3/5 1803, eier av Vik fra 1782. 2) Jens Hedemann, rittmester, eier av Rå nordre i 1795. 3) Pernille, f. 1744, i 1825 føderådskone på Tørud, Furnes. 4) Kari, i 1825 i Eidsvoll. 5) Berte, g. m. Paul Hågensen Smeby (Sterud, Nes), d. før 18/10 1825. Barn: a) Hågen Smebye, Toten, b) Hans Sterud, Nes, c) en datter d. før 18/10 1825. Hans Jacobsen har navnet Vik allerede 22/7 1762, da han låner ut penger til Kristian Pedersen mot pant i øvre Mostue. Han har antagelig vært forpakter eller bestyrer på Vik. Før han kom til Vik drev han mølle og antagelig sagbruk på Fossemøllen, som nå kalles Kvernum bruk, Skreia.

– Stange bygdebok-del 8: Vik med Brenne

Ps3! Det ser ut til at det har vært to Even Herman Fossemøllen, hvor den første var sønn av en Even Nilsen Fossemøllen:

– Even Nilsen Fossmøllen

“Herman Evensen Fossmøllen (den første). Fødd: 1798 Fossmøllen, Østre Toten, Oppland, Norway (Noreg). Død: 29. desember 1836. Fossmøllen, Østre Toten, Oppland, Norway (Noreg).”

Klarer ikke helt å tenke ut hvordan slektskapet mellom den første og den andre Herman Evensen Fossemøllen er, kanskje var det hans onkel, men uansett ble den andre Herman Evensen Fossemøllen, som ble Herman Evensen Grythengen, født to år etter den første Herman Evensen Fossemøllens død, som muligens omkom i en arbeidsulykke.

Videre ser det ut til å ha vært en haug med fossemøllinger nede ved Fossemøllen bruk, som seinere ble Kværnum bruk, så når sant skal sies er det slettes ikke sikkert at vår Herman Evensen Fossemøllens far, Even Michelsen Fossemøllen, var selveste møllermesteren. Mer sannsynlig var han en av en stor flokk fossemøllinger nede i Kværnumsstrykene, og kanskje var det derfor han etter hvert flyttet til Overnengen, for å slippe unna trengselen?

Ps4! Kjetil Hagen ser ut til å være administrator av Geni, derfor er det ikke sikkert at det er han som har lagt inn de nye opplysningene om vår stamfar her i Grythengen. Så uansett hvem dette er, rettes herved en stor takk til vedkommende!

Ps5! Ser det er uoverensstemmelse mellom når Herman Nettum i slektstavla hans og Geni mener Even Michelsen Fossemøllen (Karsrud) ble født, hvor Herman i slektstavla tidfester hans fødsel til 1798, og Geni til ca 1803. Ble han født i 1803, var han således “kun” 68 år da han utvandret til USA.

Bildetekst:

Denne steingarden på nedsida av Byvegen, tidligere kalt Overnvegen, i nedre del av Øverskreien, er alt som er tilbake av Overnengen i dag.

Forunderlig at herr Fossemøllen den eldres andre kone døde her, at Herman Evensen Grythengen fødte sin første datter her, og at Bernt Overnengen, forkynneren, småbrukeren og musikeren, var hans nevø.

Herman ser deretter ut til å ha levd seks år som husmann i Vestby, videre fire år i Holmstad, kanskje i stua ved siden av Holmstad mot vegen, som seinere ble til Skreiens bedehus. Even Helmer Hermansen Holmstad, som bygde stabburet her i Grythengen, ble da trolig født i stua som ble til Skreiens bedehus, og han ble da også frelst i Holmstad, hvor han ble født.

Etter ett år i Overnengen, seks år i Vestby, og fire år i Holmstad, flyttet Mina og Herman ned i Grythengen, hvor de levde resten av sine liv, fra 1903 i nybygget i kårrommet i 2. etasje, nå det blå rommet.

At Even Helmer ble hetende Helmer, var for å skille ham fra hans dødfødte bror Even Hermansen Holmstad, som ble født året før. Helmer er i likhet med Herman av tysk opprinnelse, hvor Herman betyr hærmann.

Johan Grythengen ble døpt Grythengen, Herman tok navnet Grythengen da han flyttet hit ned, mens Maria (Mina) beholdt Holmstad-navnet den tiden hun bodde i Grythengen.

Mina virket som budeie om somrene, trolig på Hongsætrene, hvor hun gikk våre forfedres sæter-sti, som nå er nedverdiget til skitrase-motorveg. Om vintrene var hun veverske her i “vever-grenda”, forløperen til Landheim Veveri.

Om Vestby var en husmannsplass under Holmstad, eller under en av storgardene nede i bygda, vet jeg ikke?

Som vi fant i går kveld, døde altså herr Fossemøllen den eldres første kone, Marte Andersdatter Hveem Mellom, som Herman Nettum kaller Marte Andersdatter Tandberg, i Overnengen i Skreien den 20. juni 1867. Fire år seinere utvandret hennes ektemann, Even Michelsen Fossemøllen, til USA, 73 år gammel. Han reiste da mest sannsynlig sammen med et eller flere av sine barn, hvem var disse, hvor bosatte de seg, hvor i USA ligger Even begravet?

Ps! Ser at både Hveem mellom og Tandberg var gårder på Bilitt. Så kanskje ble Marte født på Tandberg, men vokste opp på Hveem mellom, før hun giftet seg til Fossemøllen og døde i Overnengen?

Marte Andersdatters yngste datter var Martine Evensdatter Overnengen, som ble født 24. april 1847. Alle de andre av hennes barn ble døpt Fossemøllen, hvorav den siste som fikk dette navnet, var Helene Marie Evensdatter Fossmøllen, født 5. august 1844. Dette kan tyde på at familien Fossemøllen flyttet fra Fossemøllen til Overnengen i tidsrommet mellom 1844-1847.

Men, vi må notere oss, at Herman Evensen Grytengen, som utvilsomt også ble døpt Fossemøllen, omtales som Grythengen. Det kan derfor godt hende at Herman og Martines far, møllermesteren, kjøpte Overnengen til Herman og Martine, og at Martine ble boende igjen i Overnengen, hvoretter hun giftet seg og fikk Bernt Overnengen. Vi skal merke oss navnelikheten mellom Berthe, Hermans første datter, og Bernt.

Herman Evensen Fossemøllen hadde forresten fem søstre, og kun en halvbror, sammen med to halvsøstre. Så det var voldsomt hvordan jentene dominerte!

Men det kan også hende at herr Fossemøllen den eldre simpelhten gikk konkurs, fordi mølla hans ble utkonkurrert av dampmaskinen, og at han ydmyket måtte ta til takke med å være husmann i Overnengen?

Eller det kan være at han ble lei av hele mølla si, og syntes at i Overnengen, der var det så flott og fredelig, at han tenkte at der vil jeg nyte alderdommen? Men så døde da hans kone, og da ble det så tomt, at han heller ble med til USA.

Uansett, jeg slo opp på Bernt Overnengen i Fellesmisjons-boka, og der ser jeg at Bernt blir omtalt som småbruker i Øverskreien, hvilket betyr at det var tre enger i Øverskreien, Holmstadengen, Grythengen og Overnengen, som nå alle tre er i en sørgelig forfatning. Tidligere har jeg tenkt at Overnengen kanskje lå så langt ned mot Kloppen, at plassen gikk under Kraby, men Øverskreien strekker seg da altså helt ned hit.

Sannsynligvis var da altså Bernt Overnengen nevø av Herman Evensen Grythengen, og jeg tipper at han var svært glad i og stolt over sin yngste søsters eldste sønn, som var en slik dyktig predikant og musiker, sammen med Johannes Lindstad. Bernt spilte selvsagt også på dobbelthalset gitar, som de andre predikantene i Fellesmisjonen, selv har jeg en teori om at disse gitarene ble bygget av Thorvald Lindstad, Johannes Lindstads bror, som var en kjent fiolin-bygger, så hvorfor skulle han da ikke også produsere gitarer, hvor han spesialiserte seg på dobbelthalsede gitarer.

Bernt frelste mange sjeler i området Bilitt/Vennevoll, men disse ble seinere absorbert av Frikirken, da Fellesmisjonen ikke fikk skrapet sammen midler til å etablere et bedehus her, muligens grunnet pengesluket til misjonsvirksomheten til Peder H. Sørum i Sør-Afrika, hvilket omregnet til kroneverdien i 1999, tilsvarte hele 6 mill. N.Kr.

Bernt var for øvrig blant de første som ble omvendt i Øverskreien under emissær M.J. Dahls virke.

På s. 76 i Fellesmisjonens jubileumsbok står følgende om Bernt Overnengen:

“Bernt Overnengen (1879-1966) var småbruker i Skreien, Østre Toten kommune, der han drev bruket sammen med sin søster Marte. Han kom til tro på Gud i unge år, og ville gjerne være med i tjenesten for Guds rike. Han virket som predikant i Fellesmisjonen i mange år. Bernt var en markant personlighet. I tillegg til at han hadde nådegave som forkynner, spilte han gitar og sang. Han var den enkle, likeframme og solide forkynner. Han ble på sin enkle måte til stor hjelp og velsignelse for mange der han virket. Spesielt kan nevnes at Bernt betydde mye for arbeidet i Bilitt-området. Han var også i mange år med i søndagsskolearbeidet.”

Da er det tilnærmet klinkende klart at Bernt Overnengen var nevø av Herman Evensen Grythengen, da Bernts søster Marte selvsagt er oppkalt etter sin bestemor, Even Michelsen Fossemøllens andre kone, som døde her i Overnengen.

I dag er Overnengen borte, kun steingarden i bildet ovenfor står tilbake. I tillegg er det tegnet inn trase for ny Fv. 33 rett over Overnengen i kommunal-planen. Dette er forferdelig, at Overnengen, en av de tre himmelengene i Øverskreien, bokstavelig talt står i fare for å overkjøres slik!

Engene i Øverskreien har alle tre lidt en grusom skjebne! Skal vi finne oss i dette? Eller skal vi forsøke å vinne tilbake den hellige treengighet?