Tekst av Þekkja.
Vi kan aldri få nok.
Det bygges ut vindindustriparker i vår egen hage. Milevis med anleggsvei, areal på areal gruses ned for strøm vi nordmenn ikke trenger.
Den eneste grunnen til at vi ødelegger vårt eget land er kapitalismens krav om uendelig vekst. Vi kan aldri få nok. Det må alltid bygges mer.
Ordførere, statsråder, ministre og antatt begavete mennesker stirrer tomt i luften, mens de snakker om å bli større, flere, bygge, utvide, effektivisere, robust gjøre og skape bærekraft.
Tålegrensene er for lengst passert. Men, vi klarer ikke stoppe. Vi må bygge mer, alltid større, bedre, bredere og høyere. Et voldsomt og sannsynligvis sykt vekstsyndrom som hele tiden hvisker oss i øret. Mer, mer, mer og mer.
Derfor kan vi aldri få nok, aldri bli helt fornøyd. Det nytter ikke forklare at nok-punktet var i går, forleden dag eller i fjor. Det biter ikke på.
Troen på at økonomisk vekst kan løse morgendagens problemer, de neste års kriser, er indoktrinert i formannskap, kommunestyrer, regioner og i landets øverste politiske sjikt.
Ordførere, statsråder, ministre og antatt begavete mennesker stirrer tomt i luften, mens de snakker om å bli større, flere, bygge, utvide, effektivisere, robust gjøre og skape bærekraft.
Av mer, flere, større, bredere og bedre. Bedre enn det beste, mer enn flere, større enn de største og bredere enn de aller bredeste.
Henger du med? – Spol litt tilbake, les en gang til.
Om alle skal bli størst, best, bredest og flest. Hvem blir da konkurrenten?
Det er krise, skikkelig syndromkrise. En krise der kapitalismens vekst-syndrom er selve trusselen på neste generasjons mulighet til å finne glede.
For hvem kan vel finne glede når ingenting lenger er godt nok?
Vi kan aldri få nok, aldri – og det er problemet.
Relatert
Slik påvirker batterifabrikkene strømregningen din (Ja, det er helt vilt, det “grønne” skiftet er bare spy, det eneste virkelig grønne skiftet ville være å leve etter vår apostel i Holmstadengens gode forbilde, men himmelengene og husmannstroen gir alle blanke i.
Vår apostel, han satte sin ære i å fornekte seg selv det meste han, i tråd med slavemoralens ideal, mens det er Friedrich Nietzsches herremoral, som er idealet for gode nordmenn i dag.
LeveVeg 