Hvordan leve i et samfunn uten et fellesskap? – Eivind Salen

Selv har jeg kommet til at alle former for fellesskap i det norske folk, har forsvunnet.

– Det norske folk har forduftet

Så da er det store spørsmålet, hvordan leve, eller heller overleve, i et samfunn uten et fellesskap?

Ja, for det skapet vi hadde felles, det er markspist, kollapset, oppsmuldret, det har blitt til støv og er spredt med vinden over fjell, hav og vidder.

Retten til å kunne bevege seg i fri natur. Retten til helse. Retten til medvirkning. Retten til et trygt hjem og trygg eiendom. Den menneskelige retten til å bli sett og respektert og verdsatt. – Eivind Salen

Ingen ting av dette finnes lenger her i Grythengen, eller her i grenda mi, ei heller i slekta mi. Aldri har jeg hatt noen som helst slags rett til medvirkning for skjebnen til enga og grenda mi, enga vår er et angstforvridd og herjet sted hvor sjelen går til grunne, og verken jeg, jentene mine eller kaninene kommer noensinne til å bli sett, respektert eller verdsatt, her i vårt eldgamle fedrealter for Grytheng-ættene.

At Grythengen går til grunne, bryr ingen seg noe som helst om, på samme vis som at ingen bryr seg om at Haramsøya går til grunne. Ingen bryr seg om annet enn sin egen mage, hvor ingen ser lengre enn til sin egen nesetipp.

Så det finnes rett og slett ingen annen mulighet enn å ta med seg stabburet, finne et bortgjemt sted og vie resten av livet til tåre-fotografiet.