“Låvefisken er et gammelt motiv benyttet av de første kristne, og til slutt av de siste kristne her i Øverskreien, som nok hadde mer til felles med de første kristne, en man kanskje skulle tro.
I tillegg var nok låvefisken ment for å skremme vek fjøsnisser og andre uhumske vesener, fra å ta tilhold i låven.
Her ser vi en låvefisk på låven i Vestby, hvor herr Fossemøllen den yngre i sin tid virket som husmann, etter å ha blitt sendt hit av sin stemor nede i Fossemøllen ved Kværnumsstrykene, etter at herr Fossemøllen den eldres første kone, ei Grythe-jente, døde i barselen.
Senere fikk herr Fossemøllen den yngre kjøpt Grythengen av sin onkel på Grythe, etter påtrykk av sine besteforeldre, som da holdt til som kårfolk i 2. etasje i våningshuset. Dette kjøpet ble gjort mulig da han fikk en slant penger av sin far, noe hans stemor aldri fikk vite, etter at han solgte Fossemøllen for å tilbringe alderdommen spankulerende etter Broadway, New York, sammen med sin utkårede.
For egen del husker jeg at vi fikk gull-låvefisker for oppmøte på søndagsskolen ved gamle Stange skole, som ble drevet av Anders og Helmer Holmstad.”
I videoen “The Vikings” av Ryan Reeves finner vi at vikingenes herjinger i stor grad omformet middelalderens Europa, ikke minst ved at vi fikk adelen og føydalsystemet, hvor man gikk tilbake til den romerske, førkristne tenkningen om slaver. Ja, Reeves sier det rett ut at føydalsystemet var en rein gjenopptakelse av det romerske slavesystemet, og at det at dette kom tilbake, var et direkte resultat av vikingenes plyndrings-tokter.
I grunnen er det svært rart at dette kunne skje i det kristne Europa, da de første kristne jo var slaver, som frigjorde seg vha. slavemoralen, i motsetning til romernes herremoral.
Enda mer forunderlig er det at Martin Luther ikke tar et oppgjør med denne praksisen under bondeopprørene, som kom som en følge av reformasjonen, men tvert imot viderefører føydal-systemet under det lutherske standssamfunnet, hvor alle har å kjenne sin stand. Kanskje var dette for å tilfredsstille Europas monarker, som under dette systemet ville være på toppen av hierarkiet, med kun Gud over seg?
Uansett, under det lutherske standssamfunnet fikk vi husmannsuvesenet, en videreføring av føydalsystemet, men ribbet for tradisjonene. Den katolske føydalbonden hadde tross alt svært mange fridager, grunnet den katolske kalenderen og sine religiøse plikter, og dette var tradisjoner føydalherren ikke på noen måte kunne sette seg til herre over, uten å trosse den katolske kirke.
Det ser også ut til at hva Luther mest hadde i tanke ved det allmenne presteskap, var skriftestolen, altså at det ikke var presten som avgjorde om ens samvittighet nå var ren, men det enkelte individ. Så det allmenne presteskap var nok ikke så mye knyttet til forvaltningen av Ordet, som jeg har trodd. Men tross alt var vel ikke dette så rart, da Luther var tilhenger av det lutherske standssamfunnet, hvor forvaltningen av Ordet skulle ligge i hendene på geistligheta.
Så hva vi fikk under lekmannskristendommen, var nok mer et resultat av opplysningstiden, med sine idealer om likhet, frihet og brorskap, slik de første kristne praktiserte det. Derfor vil jeg tro det først var i kjølvannet av opplysningstiden, at arven fra den romerske herremoralen kunne avvikles helt og fullt, med avviklingen av husmannsuvesenet, hvor hverdagsmennesket VIRKELIG tok Ordet ut av hendene på geistligheta, og la det i egne hender.
Kampen mellom romernes herremoral og de kristnes slavemoral har derfor fulgt den vestlige sivilisasjon helt fram til vår tid, hvor vi ikke så en endelig og total seier over romernes herremoral, før Ordet ble lagt i hendene til de tidligere husmannsslaver her i steinrøysa i Øverskreien. Vår apostel i Holmstadengen og hans okergule våningshus er derfor et seierssymbol på denne 2000-årige kampen i dualiteten mellom romernes herremoral og de første kristnes slavemoral, hvor vår apostel var, både gjennom sitt liv og sin tid, selve inkarnasjonen av seieren over romernes herremoral, hvor han var slavemoralen inkarnert ned til minste trevl, denne moralen som Friedrich Nietzsche avskydde så intenst.
Da våningshuset i Holmstadengen slik sett representerer denne kampen mellom herremoralen og slavemoralen i vestlig sivilisasjon opp gjennom århundrene, på en slik unik måte, synes jeg det er svært trist at man bare lar dette stedet falle ned. Nå orker jeg nesten ikke å fotografere det lenger engang, da det mistet sin verdighet etter at vindskia falt ned.
Og nå, nå er Ordet igjen fratatt hverdagsmennesket, og lagt i geistlighetas hender, med kommunalsjefen i førersetet.
Alt dette synes PermaLiv er meget, meget trist…
Relatert
Klaus Schwab og Thierry Mallet: Covid-19: The Great Reset
LeveVeg 