“As I said, this interior monasticism will have to pervade each of our lives personally and uniquely. My retirement from the world – my academic world – forces me to reckon with what was the point of an academic career. And for an answer, I was given an image at the end of mass. If a saint’s good deeds do not go unnoticed by God, and a monk’s prayers do not go unnoticed, I thought maybe a theologian’s thoughts do not go unnoticed. Maybe the thoughts in the classroom, in the library, even online (the most ephemeral of all media) can give God glory. And at the end of mass one day I saw a cloud of incense hovering near the ceiling, and I thought: a grain of incense placed on the coal eventually burns out, but it has fulfilled its purpose if it has released a cloud of smoke.” – David Fagerberg, Ph.D.

– Interior Monasticism

Bildet viser vår i Holmstadengen, mens våningshuset fremdeles stod verdig med begge vindskiene intakt, men nå ser det ikke ut til å bli noen ny vår verken her eller i naboenga, eller i resten av landet for den saks skyld.

“And at the end of mass one day I saw a cloud of incense hovering near the ceiling, and I thought: a grain of incense placed on the coal eventually burns out, but it has fulfilled its purpose if it has released a cloud of smoke.”

Denne metaforen av Fagerberg syntes jeg talte så godt til meg, fordi dette herlige, okergule våningshuset kan vel best lignes med en bit av røkelse plassert på glødende kull, hvor det nå brenner ut, men så lenge det etterlater seg en liten sky av røkelsesrøyk, har det fullført sin gjerning.

For meg kan det synes som om mange ikke ønsket at tenketanken til vår apostel skulle etterlate seg en sky av røkelse, men nå gjør den vel kanskje det, og jeg har i det minste forsøkt å blåse litt liv i glørne disse to årene vi har vært tilbake i grenda vår, nettopp for at denne øverste av himmelengene ikke bare skulle slokne ut i det tomme intet, uten å etterlate seg en sky av velduftende røyk av røkelse.

Den eneste som har støttet meg litt er min industrionkel, mens min kommunalonkel derimot tror at avansert liberalisme nå har erstattet Gud med mennesket og tradisjonene med scientisme, slik at husmannstroen og særegne lokale tradisjoner har blitt overflødiggjort av nøytral byråkratisk ekspertise, og derfor ikke vil dele med PermaLiv de gamle fotografiene av grendeklynga til Klaus, Even Helmer og Johan Albert, fordi dette i verste fall kan medføre at grenda vår gjenfødes i nye former av den skjønne tiden, som vidunderlige høybedehuslandsgrendeklynger etter Dahlsleden rundt Totenåsen.

– Høybedehuslandsgrendeklynger

For jeg ønsker at det skal etterlates en sky av velduftende røkelsesrøyk også over grendeklynga deres, og over enga vår, ja for hele grenda vår er mitt håp at det kan stige opp en stor røkelsessky over hva her var, selv om engene våre, husmannstroen og grenda vår nå synger på siste verset, og snart brenner ut.

Wikimedia.