I fotografiet ovenfor befinner vi oss på slutten av minnestien i Grythengen, rett bak svingen i Olterudelva tar Holmstadengen til, to husmannsplasser og elvebruk, begge helt sentrale for husmannstroens fødsel, hvor fattigfolket tok Ordet ut av hendene på geistligheta, og forsøkte å skape nye, kirkelige tradisjoner for seg selv og sine etterkommere. Men de mislyktes.

–Wikimedia.

“Extra ecclesiam nulla salus is not a contingent feature added on to an arbitrary doctrinal system for self-interested reasons. It expresses a necessity of the post-Hellenistic situation that makes coherent thought and meaning with regard to the world as a whole impossible in the long run, at least in a cosmopolitan society with Western traditions of public life and rational inquiry, without something very much like the authoritative universal Church headed by the Pope. Other religions can not fill the gap. Islam is unbending and tyrannical, Judaism lacks universality, and Eastern religions have too little to say about the things of this world. Orthodoxy, with an authoritative church but no pope, has tended toward mysticism, stasis, national divisions, political tyranny, and domination of church by state. There have been no Eastern Orthodox universities. Protestantism, which rejected an authoritative church while maintaining and even exaggerating beyond sustainability Catholic traditions of self-government and free inquiry, has had difficulty maintaining coherence and relevance, and ends either in fundamentalist rigidity or liberal dissolution.” – James Kalb

– Liberalism, Tradition and the Church III

Så hva skal vi gjøre i kjølvannet av det store minnestevnet i Grythengen? Bedehuslandet ligger med brukket rygg, islam er ubøyelig og tyrannisk, jødedommen mangler universalitet, og østlig ortodoks kristendom tenderer mot mystisisme og politisk tyranny. Kun den katolske kirke kan fylle tomrommet, mener Kalb.

Skal vi vende tilbake til moderkirken, og satse på at vår apostel i Holmstadengen med tiden opphøyes til helgen?

Eller skal vi ta til på nytt fra ruinene, og begynne å bygge nye, nydelige bedehus fra høybedehuslandet, beliggende på de nydeligste steder, etter modell av det himmelske, lille våningshuset til bedehusbygger Johan Grythengen?

Hvor vi etablerer nye grendeklynger etter Dahlsleden rundt Totenåsen, som reflekterer den skjønne tiden og nyromantikken, med de skjønneste bedehus i sin midte. Hvor vi fullbyrder Klaus, Even Helmer og Johan Alberts visjoner for grendeklynga si her ved kanten av Grythe-platået.