For meg var det en absolutt tragedie å komme hjem etter en liten spasertur bare for å oppdage at mitt eneste frilufts-atelier igjen av brukbar kvalitet, Østvollen, var herpedert. Gardskoronaen mot øst i Østvollen utgjorde en spenstig diagonal og et flott bakteppe for mitt fotografiske prosjekt “Minus låven”, som jeg tenkte å ta opp igjen i høst. Men neida, dette blir umulig å fortsette med nå, allerede har det blitt håpløst å operere som kulturbærer og historiemaler her i enga, og nå ble det jammen like trevalig som tårefotograf. Stakkars Toten-arden til tippoldefar og de andre maskinene etter oldefar, som ikke lenger kan komme til sin rett på denne eldgamle Grytheng-jorda.

–Flickr.

***

Här fungerar avkoppling i naturen bäst

Miljöer i naturen som verkar stärkande och avstressande är de som du upplever som…

… naturliga – där du får en känsla av orörd, vildvuxen natur.

… skyddande – plats för gömställen och känsla av trygghet.

… lugna – med en känsla av ro, stillhet, tystnad i naturen.

… sammanhängande – ger en känsla av helhet, av en egen värld som hänger samman.

– Ny forskning: Urskog bäst för att sänka stress

***

Når man leser disse punktene fra svensk forskning, går det klart fram at Grythengen IKKE lenger er et sted som virker styrkende og avstressende, folk synser og mener selvsagt det er meg det er noe feil med, men jeg reagerer kun sterkere enn andre mennesker fordi jeg har min biofilia intakt. Tar punktene ett for ett:

“… naturliga – där du får en känsla av orörd, vildvuxen natur.”

Denne følelsen av urørt, viltvoksende natur hadde jeg så vidt i hva som var igjen av gardskoronaen, men nå er denne borte, og ellers er det kun bebyggelse, kraftgater og stålporter.

“… skyddande – plats för gömställen och känsla av trygghet.”

Denne resten av gardskoronaen gav en beskyttende effekt, hvor den Toten-bunkeren som lå bakenfor plutselig ble veldig stor og nærgående, med utsyn over hele Østvollen og Stabburstunet. Så nå er vi ikke beskyttet på noen kanter rundt denne eldgamle husmannsenga vår. Det er nettopp derfor gardskoronaen er så viktig, fordi den er rammen rundt historiemaleriet, uten denne kan ikke historiemaleren kjenne seg trygg, hvor han heller ikke har noe sted å trekke seg tilbake for å nyte sitt verk.

“… lugna – med en känsla av ro, stillhet, tystnad i naturen.”

Hele tiden når jeg er ute går jeg anspent i frykt for at gorillaen oppe på Golan-høydene skal brøle i. Eller at det skal starte en gressklippertanks. Eller at en eller annen sak av alle slag starter opp og surrer og går i timesvis. Dette går ikke som historiemaler og kulturbærer, man må ha en følelse av ro og stillhet, for slik å kunne meditere over husmannstroen, landskapet og historien.

“… sammanhängande – ger en känsla av helhet, av en egen värld som hänger samman.”

Sammenhengende ja, en følelse av helhet, en egen verden som henger sammen. NEI, HER I GRYTHENGEN HAR JEG ABSOLUTT INGEN FØLELSE AV HELHET, Å VÆRE I MIN EGEN VERDEN, I EI ENG I EI GRYTHE, SOM HENGER SAMMEN!!! Gardskoronaen er jo borte, jeg er eksponert for andre mennesker og fremmed teknologi på absolutt alle kanter, hvor ingenting har noe som helst med min verden å gjøre.

KAN IKKE ALLE SAMMEN BARE PAKKE SAMMEN OG REISE NEDI FOSSENFELTET, SOM DE ER SÅ GLADE I ALLE SAMMEN, SLIK AT JEG, JENTENE OG KANINENE KAN FÅ VÆRE I FRED MED HUSMANNSENGA VÅR HER PÅ KANTEN AV GRYTHE-PLATÅET, SLIK DENNE ENGA VAR DET I FLERE HUNDRE ÅR FØR BUREISNINGSTIDA, SOM GRYTHES ENESTE NATURLIGE SATELLITT. VI ER DE MEST UBRUTALE MENNESKER SOM FINNES, OG Å KALLE DET Å IKKE AKSEPTERE DE BRUTALES BRUTALITET SOM BRUTALT, JA ENDOG HAT, ER DA FULLKOMMENT BRUTALT!

Men neida, slik går det selvsagt ikke, det er alltid de ubrutale, de som har en gjerning å utføre, som må reise. Slik var det i lommehullet vårt. Slik blir det i Grythølet vårt. Ja, og ikke våg å hevde at denne urenga vår ikke er natur, da den er urnatur, og skulle vært kjernen i vårt troslandskap på Toten.