Michael Moores “Planet of the Humans” er noe av det beste jeg har sett på lenge, hvilket jeg regnet med, da meritokratene kaller den ei drittpakke, og de er jo bare dritt, hvor de forsvarer sine privilegier og sitt system.

Lind’s big concern is class, which he says is still with us. Now as always it passes down through the generations, and whatever class is dominant uses its position to its own benefit. He doubts that situation will ever change. He thus rejects the Marxist expectation that at some point the people will establish a classless society, as well as our rulers’ claim that meritocracy has given us one already.

The latter claim is obviously self-serving. It tells us that the people at the top deserve everything they have, and the deplorables have nobody to blame but themselves. Further, their preference for settled habits and local connections is the source of the racism, sexism, and general bigotry that (we are told) is the only real flaw in an otherwise just and meritocratic system. – James Kalb

– A return to real pluralism?

I løpet av dokumentaren forstod jeg at James Kalbs siste essay hos “The Catholic World Report” ble skrevet som en respons til Moores film, hvor Kalb kort gjennomgår de viktigste politiske tenkere fra Moses til Simone Weil.

So if Simone Weil’s gestures seem quixotic and futile, and secular progress has turned destructive, how do we bring power, truth, and justice together? Now as always, it seems that the right course is political prudence, which is realistic about secular movements, combined with a constant effort to live by and propagate a better vision of man and the world. That is the Church’s classic strategy and is now as valuable as ever. – James Kalb

Apostelen i Holmstadengen, han levde og propagert en bedre visjon av mennesket og verden, helt etter kirkens klassiske strategi og Kalbs anbefalinger. Du verden hvor gjerne jeg skulle ha fortsatt med å leve ut min apostels visjon av en bedre verden her i enga mi, men dessverre har dette blitt umulig. Allikevel kan jeg fortsette å propagere en bedre verden fra Koigen i Hamar, hvor jeg skarpstiller fuglekikkerten min på den hellige elva fra Tjuvåsen, hvor vår apostel holdt til. Om man kan se direkte til Holmstadengen fra Koigen er jeg usikker på, men dette finner jeg utav.

Her vil jeg tilby mitt fotografi, min grendepoesi, samt Fotografiets Kraft.For det var vår apostel som viste oss vegen videre, mannen som kunne fornekte seg selv det meste, og var stolt av det. En lekmann, en ulært av folket, foraktet av geistligheta, elsket av de tidligere husmenn og leilendinger i gråsteinsjorda i Øverskreien, hvilke storbøndene etter Balke-høgda anså som likeverdige med kveg eller lavere. På samme vis som meritokratiet ser på oss deplorable i dag, det være seg kommunalsjefer eller fyrster.

Det er gjennom de 4 H’er vår apostel proklamerte, gjennom sitt liv og sin lære, at verden kan frelses. Gjennom Husmannstroen, Husmannskosten, Husmannsteknologien og Husmannsdemokratiet, det ultimate, kommunitaristiske demokrati, fullbyrdelsen av det haugianske prosjekt!

Umiddelbart bør vi på Toten bytte ut St. Halvard, storbøndenes helgen, i altertavla i Balke kirke, med St. Dahl, da han er den sanne jordbrukets helgen her på Toten, med sitt forbilde i Holmstadengen.

Deretter må vi redde himmelengene og grenda til Totenåsens apostel, slik at vi kan leve her i verdighet, hvor vi vier våre liv til å ære husmannstroen, å hylle kulturelva vår, samt ikke minst å minnes vår apostel.

Videre bør vi etablere et nettverk av kommunitaristiske grendeklynger i Dahls fotefar rundt Totenåsen, hvor vi lever lik forbilder for verden, slik Dahl gjorde det, der vi fornekter oss det meste med glede.

Og til slutt, ikke minst, må vi hente fram igjen vår fremste haugianer fra insekts-kjelleren på NINA, Terje Bongard, for å etablere det ultimate haugianske, kommunitaristiske demokrati, lommedemokratiet eller husmannsdemokratiet, hvor vi avkler meritokratene deres makt og hovmod til evig tid. Slik vi i sin tid gjorde det her i Øverskreien!

Gleder meg til Moores fantastiske drittpakke kommer på kino!

For de som ønsker å følge fakta-diskusjonene rundt Moores film, vil jeg først og fremst anbefale Post Carbon Institute og Resilience:

– Planet of the Humans: Reviewing the Film and its Reviews

– Review: Planet of the Humans

Relatert

“Noen kalde sjeler, også i lokalsamfunnet vårt, tror dessverre det er korrekt å applaudere kriminalitet.” (Kloke ord om det såkalte “grønne skiftet”, som herjer i vårt land.)

Rett og urett (Tatt på kornet av Motvind om meritokratiets komplette idioti!)

Vi synes ikke det skal være sånn i Norge at det kan sitte en kar på et kontor i Oslo, og mellom lunsj og middag skrive på en PC at statlig arealplan skal gjelde for alle områder utbygger av Tysvær kan tenke seg å bruke for å bygge Tysvær vindkraft. Samme person, kanskje, som øyeblikket før eller etter gir klarsignal for at utbygger på Øyfjellet nå er tilstrekkelig enig med reindriften for at utbyggingen der kan fortsette. Samme som sier det er bare å bygge på Buheii, etter «en grundig saksbehandling» til og med, der de ikke får med seg at det er hekkende, fredet kongeørn i anleggsområdet, og heller ikke hvem som egentlig eier grunnen i området, og hvordan eierforholdene er sammensatt.

Og det er mer. Både Buheii og Tysvær er solgt, før alle rettslige forhold er avklart, solgt til Macquarie gruppen, i Australia, der toppsjefen drar inn pene 100 millioner kroner i året. Hvorfor er den norske stat så interessert i å subsidiere superlønnen hennes med grønne subsidier og skattefordeler i milliardklassen, på norsk naturs og det norske fellesskapets bekostning? – MOTVIND

Naturkapital og økosystemtjenester – to begrep med misvisende og uklart innhold