Gikk en tur etter Lenaelva i går aften, mellom Skreia og Sundvika, da det er godt å komme seg vekk fra de grønne enger på slike varme, skjønne vårkvelder. Tenker på det, egentlig skulle jeg vært i full gang med å eksponere videre på historie-maleriet vårt nå, istedenfor kamera-sensoren, men det nytter ikke, da gards-koronaen er ødelagt og de uhyggeligste skapninger holder til der. Så da er det håpløst, man mister alt initiativ og all glede. Derfor kan det aldri bli noe lokal-produsert, småskala mat fra enga mi på torget nede på Skreia, hvis de har noe torg der lenger da? Uansett ville jeg ikke orket å stå der, da Fossenfelte ligger tungt og dystert over mine forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene nå. Noe “Tolfa på Toten”, nei en slik tanke kunne ikke totningene utstå. På samme vis som de ikke tåler himmelenga mi, eller husmannstroen. For man skal ikke ha noe å tro på på Toten, da er man en skamming, og aller minst skal man ha tro på sitt eget landskap og arven etter sine forfedre.
Da jeg vandret her i løvskogen etter Lenaelva kom jeg til at det ikke nytter å slutte å kjempe for enga mi, for dette er jo ei eng som er sviktet, foraktet og forhatt av alle, akkurat som meg selv, derfor ville jeg jo på et vis svikte meg selv.
Dessverre endte jeg opp som Jokeren, fordi de ville det, hvor de lyktes.
– Lyset i mørket og mørket i lyset
I motsetning til Jokeren har jeg en historie og noe å forsvare, ellers er vår skjebne den samme, hvor husmannstroens barn og totningene har forfalt til den samme karakter-type som råder i Gotham City.
Lind, an heir to the tradition of New Deal liberalism, finds it outrageous for our smug and prosperous elites to divide a troubled and increasingly diverse working class on racial and sexual lines so their woes can be blamed on the white men among them. And he has nothing but contempt for claims that populist resistance to the neo-liberal program of free trade, free migration, and free love amounts to incipient Nazism promoted by Vladimir Putin. – James Kalb
Det bedrives klappjakt på oss kvite, middelaldrende menn uten status og posisjon i samfunnet nå. Alt er vår skyld, vi skal klandres for alt, og bare vi prøver å åpne munnen stemples alt vi har å si som reaksjonært hat, før vi får sagt noe som helst. Allikevel vil jeg kjempe, men med fotografiet, hvor “vegen er fotografiet”, for å omskrive vår store elvefilosof Sigmund Kvaløy Sætreng en smule. Slik kan jeg ikke tape!
Se alle fotografier hos PermaLiv her.
Relatert
Vindturbiner bygges ut i høyt tempo (Norge ender opp lik et juletre, ubegripelig ekkelt hvordan kysten ødelegges og blir en sammenhengende lyskjede.)
Special Issue “New Applications and Development of Christopher Alexander’s The Nature of Order”
Storangrep (Det har også vært et storangrep på enga mi, og på kulturbæreren av enga mi, på tide å slå tilbake, ikke med MOT-VIND men med MOT-TRO, denne troen som i sin tid slo overende geistligheta etter Balke-høgda!)
LeveVeg 