Skrevet av Erlend Leirdal.
Det vindkraftmotstanden nå møter ligner det kjempende urfolk og minoriteter har møtt, og møter overalt, og som de har måttet prøve å lære seg å leve med.
1. Man blir oversett, altså at man i større eller mindre grad fysisk eller mentalt ikke finnes. Dette møter vi mye av på alle mulige utstuderte måter.
Dette er grunnen til at ordføreren på Frøya ikke kan besøke Nessadalen, da ville nemlig problemene tårnet seg opp umiddelbart. Det ville være en anerkjennelse som ville snu opp ned på alt.
2. Man blir formet til noe man ikke er.
For eksempel direkte farlig eller aggressiv, psykisk ustabil, utilregnelig, uintelligent eller rett og slett klovner. Dette har man òg sett på Frøya, oppbudet av politi, den såkalte avførings-/sabotasjen, sinnrik media-gimmick.
3. Man møter rå makt. Det som kort og godt heter VOLD. Prosessene rundt for eksempel Storheia er en rein voldshandling, det vi like gjerne kan kalle et overgrep.
4. Overgriperen forsøker kontinuerlig å legitimere, gjemme bort og forankre sin voldsutøvelse med alle mulige argumenter. Når det gjaldt etnisitet var det for eksempel «samfunnshygiene». Når det gjelder å frarøve folk dets natur heter det «samfunnsansvar». Dette sitter så sterkt i lovverket, at igrunnen er hele systemet mer eller mindre en farse av manglende troverdighet. Konsesjonene blir delt ut om naturtapene er aldri så store.
5. Overgrepet pågår over tid og på mange måter, slik får man skjult at offeret egentlig er i ferd med å knekke sammen.
Et eksempel her er ødeleggelsen av absolutt hele Trøndelag som står for tur. De områdene som NVE nå har pekt ut er nettopp de der det ikke er bygd til nå. Mange steder der det allerede er bygd skulle det egentlig ikke være det, men konsesjonene ble gitt allikevel.
Totaloversikten er så skremmende at de skjuler den. De tar landet vårt bit for bit. Til slutt vil ingenting være helt. Ikke ett eneste sted i landsdelen vil man kunne være i fullkommen natur noe mer.
6. Det brukes mye ressurser på å unngå at offer/”overgrepne” skal kunne nå fram med sin stemme, av den enkle grunn at de da kunne bli hørt og sett. Kapitalkreftene, som er inne i vindindustrien, eier media.
Eksempelet her er i hovedsak at et så og si omforent mediaNorge derfor under-kommuniserer hva som skjer, både i omfang og virkning, hva det vil si for de berørte, og fortvilelsen, sorgen og sinnet, som de rammede bærer på.
90% av eierskapet i dette ranet er utenlandseid. De tror dette er bra, de vet ikke av oss, de vil ikke vite av oss og vi er få.
Profitten havner hos vindbaronene, de som tusker til seg naturen for salg legitimert av naive politikere og en råtten norsk styrings-kultur på pengejakt.
LeveVeg 