happy_new_year_2016-2017_from_gjovik_norway
Happy New Year to friends and foes! I think we enter a year of slow collapse. Probably not much will be changed. Anyway, if the Archdruid is right, we face a glorious, retrovative future! We enter a new world made by hand. Hallelujah! –Flickr.

2016 ble et turbulent år. Først og fremst er jeg forundret over oljeprisens utvikling, og konstaterer at Gail Tverbergs analyser om at den ville ligge omkring 20 dollar ved utgangen av året, feilet fullstendig. En deflasjonskollaps er derfor lite trolig, det ser ut til at erkedruidens teori om et langsomt, katabolisk kollaps, er hva som gjelder for vår sivilisasjon. På et eller annet vis må økonomien ha en større innebygd resiliens enn hva Tverberg forstår. Dette gir håp om at vi kan klare å få på plass lommedemokratiet til Terje Bongard!

Trist av året er at jeg har oppdaget de rike kulturhistoriske tradisjonene jeg var del av, bare for å konstatere at alt er tapt. Kulturen min, religionen min, historien min, husmannsplassen min, teknologien min, grenda mi, min livsgjerning som kulturbærer, alt er tapt!

For min kulturhistoriske dokumentasjon har jeg fått godord og klapp på skulderen fra miljøer og personer utenfor Toten, som kommentatorer hos verdidebatt, kulturverks redaksjon, og på slutten av året en kjempetakk fra redaktøren av debatt1!

Men selv om totningene har vanskelig for å akseptere at noen stiller spørsmålstegn ved deres dyrking av den amerikanske bunkeren med tilhørende livsstil og teknologi, tror jeg nok de vil sette pris på min dokumentasjon en gang i framtida. For som et kinesisk ordtak sier:

Å gløyme fortida si, er å leve som ein bekk utan kjelde, som eit tre utan rot.

Ellers har Skreia fått blikkboksen sin fra Snøhetta, og er på full fart til å bli en del av de norske tettsteders tragedie. Hva som vil skje videre er at Hveemsåsen fylles opp av McMansions, Kvernumstomta med meningsløse kvasibauhaus-kasser, og Skreiagata med ikonarkitektur.

Derfor har jeg gitt opp drømmen om en økolandsby på Skreia, og satser heller på å få til et bittelite lommenabolag her på Gjøvik.

For nyåret planlegger jeg å satse stort på materialøkologi, og mine gamle materialøkologiske dokumenter vil komme i ny og forfrisket utgave her hos LeveVeg.

40-års jubileet til Christopher Alexanders “A Pattern Language” kommer heller ikke til å gå ubemerket hen.

Salingaros om APL:

Alexander prøvde å vise at arkitekturen knytter mennesker til sine omgivelser på et uendelig antall måter, hvorav de fleste som en del av underbevisstheten. Av denne grunn var det viktig å finne ut hva som fungerer; hva som føles behagelig; hva er psykologisk nærende; hva som tiltrekker heller enn frastøter. Disse løsningene, som finnes i store deler av verdens lokale byggeskikk, ble abstrahert og syntetisert i “A Pattern Language” for ca 20 år siden.

Dessverre, selv om han ikke sa det da, var det åpenbart at moderne arkitektur forfølger design-mål som er nesten det motsatte av hva som ble oppdaget i mønsteret-språket. Av denne grunn kunne enhver umiddelbart se at Alexanders funn ugyldiggjorde det meste av hva praktiserende arkitekter gjorde på denne tiden. Mønsterspråket ble identifisert som en alvorlig trussel mot det arkitektoniske fellesskapet. Det ble følgelig undertrykt. Å angripe boka i offentligheten ville bare gi den mer publisitet, så den ble omstendelig avvist som irrelevant på arkitektskoler, faglige konferanser og i publikasjoner.

Nå, 20 år seinere, har dataforskere oppdaget at koblingene som ligger til grunn for mønsterspråket i sannhet er universelle, som Alexander opprinnelig hevdet. Hans arbeid har oppnådd den høyeste aktelse innen informatikk. Alexander selv har brukt de siste tjue årene til å gi vitenskapelig underbyggelse for sine funn, for å dempe kritikken. Han vil publisere dette i det kommende firebinds-verket med tittelen “The Nature of Order”. Hans nye resultater trekker støtte fra kompleksitetsteori, fraktaler, nevrale nettverk, og mange andre disipliner i forkant av vitenskapen.

Etter utgivelsen av dette nybrottsarbeidet bør vår sivilisasjon seriøst stille seg spørsmålet om hvorfor den har ignorert “A Pattern Language” så lenge, og å ta ansvaret for den skaden som dette har medført for våre byer, bydeler, bygninger, og vår mentale helse.

Forecast 2017: The Wheels Finally Come Off, by J.H. Kunstler.