Fotografiet ovenfor er fra Skrukkelisjøen, en svært vakker sjø tilnærmet fri for hyttepesten, en pest som fritt har fått bre om seg i Totens Almenning.

I Skrukkelia stod Fellesmisjonen sterkt, med markante personligheter, men de kom aldri så langt at de fikk bygget nærhetsplattformen bedehus. Det samme ved Bilitt/Vennevoll, hvor Fellesmisjonens rike arbeide ved Bernt Overnengen og Johannes Lindstad ble absorbert av Frikirken, som jeg tipper søkte seg mot industristrøket Skreia, da Frikirken først og fremst var industriarbeidernes kirke.

Allikevel tror jeg at Bernt Overnengens personlighet har formet de som tilhører Frikirken fra Skreia-området i dag.

Wikimedia.

“Aldri gi opp deg selv, ditt nærmiljø eller retten til nærhetsplattformer som gir samfunnslydene mening og folkerøsten kraft.” – Þekkja

“Nærhetsplattformer, kanskje var det dette bedehusene i realiteten var? Det var jo haugevis av bedehus for 100 år sida, i alle fall her omkring var det vel omtrent like mange bedehus som nærbutikker, de lå rundt hver en sving. Ps! Terje Bongard hos NINA har utarbeidet et forslag til en ny parlamentarisk reform, han mangler bare noen forskningskroner og litt velvilje fra styresmaktene.” – PermaLiv

Nærhetsplattformer ja, dette var en god betegnelse på de gamle bedehusene det! Så fikk vi oljeplattformer, hvor vi ble så rike at vi glemte nærhetsplattformene. Men det var også andre nærhetsplattformer, som gamlevegen som svingte seg mellom tunene her i Øverskreien. Eller som nevnt nærbutikken. Ja, og så hadde vi tom. badehus ved Sagelven. Så nærhetsplattformene var mange, men jeg tror vi nok kan si at bedehusene var de aller viktigste nærhetsplattformene.

Tidligere var det korsene som dominerte det norske landskapsbildet, både gjennom kirkene, men ikke minst ved de mange bedehusene, ja det var jo en slik uhorvelig mengde av dem, de lå vel omtrent med et steinkasts mellomrom, i alle fall rundt Totenåsen.

Nå er det vindkraftverkene som tar over landskapsbildet, med sine blinkende lys. Ikke akkurat nærhetsplattformer dette, nei, de vitner heller om rå kapitalmakt langt borte, utenfor vår kontroll og innflytelse.

Det bitte lille våningshuset til bedehusbyggeren Johan Grythengen, det var vakkert det, men til min store forskrekkelse fant jeg at det var borte alt i 1954, hvor det nå står som en øyenfryd ved Guds trone, til minne om høybedehuslandet.

Skal vi noen gang begynne å bygge nærhetsplattformer igjen, da må disse være tro kopier av våningshuset til Johan Grythengen, da dette representerer den skjønne tiden og vårt tapte bedehusland på helt unikt vis.

Relatert

Understanding and surviving a culture dominated by expressive individualism

Sosialister, kommunister og frigjøring

Alt dette tok utgangspunkt i ideala frå den franske revolusjonen .- fridom, likskap og brorskap. Sosialismen utkrystalliserte seg først, og vart definert i 1830, i kjølvatnet av Julirevolusjonen i Paris. Då hadde ulike filantropar som Robert Owen eller St. Simon arbeidd med protososialistiske tankar i fleire år. Men då vart altså sosialismen definert som “den tankeretninga som byggjer vidare på revolusjonens idel av fridom, likskap og brorskap”. Synet på fridom skilde seg markant frå den eldre liberalismen, som hadde vakse fram før 1789, og som i stor grad handla om å byggje ned ulike handelsprivilegia. Liberalismen vart ein kjøpmannsideologi, noko denne tankeretninga framleis ber sterkt preg av. Sosialismen var for allmugen. Kommunismen ser ut til å ha utkrystallisert seg noko seinare, men dei første kommunistiske forbunda eksisterte alt kring 1840, då Marx og Engels slutta seg tli dei. Marx “skapte” ikkje kommunismen i 1848, han skreiv om ei ånd som alt var å finne i Europa. Men det er sagt at kommunismens tankegods, som sosialismens, byggjer på ideala frå den franske revolusjonen, og då meir spesifikt på jakobinarane, den mest ekstreme av dei politiske gruppene frå den gongen. “Ekstrem” i sitt krav om likskap og rettferd, og omveltning av den gamle sosiale ordninga. – Eilev Groven Myhren

Appendix

Ah, nå forstår jeg, nordmenn er en blanding av komfort-sosialister og ekspressive individualister, alt regulert av nøytral byråkratisk ekspertise ved prinsippet om lik frihet. Så dette er den norske folkesjela av i dag!