– Motvind Norge står samlet!

Tenk det, at noen fremdeles er i stand til å stå samlet i kampen for det gode i vår tid! Et under over alle under! For vindkraftverks-infernoet, det er bare det ultimate symptom på hva som har gått galt i vårt samfunn. Sannheten er at vi har sporet helt av, Norge var på rett kurs, hvor vår historie toppet seg i årene 1885-1914. Dette var den skjønne tiden, og hadde vi holdt fast på og videreforedlet verdiene fra denne tidsepoken, ville vi hatt verdens beste land i dag. Nå har vi verdens nest verste land, bare slått av Nord-Korea.

Hva skal vi gjøre med dette? Jo, faktum er at vi må tilbake til der vi sporet av, vi må leite fram igjen det gamle sporet, og begynne på nytt derfra. Vi må rett og slett hente fram igjen verdiene og idealene fra tiden mellom 1885 og 1914, vi må løfte fram menneskene fra denne tiden, kunsten deres, litteraturen deres, arkitekturen deres, bedehusene deres, troen deres, teknologien deres, grendene deres, bygdebyene deres. Ja, vi MÅ tilbake til den skjønne tiden!

Selv skal jeg gjøre mitt beste for å løfte fram igjen denne tiden, hvor jeg allerede er godt i gang. Men vi må stå samlet nå, vi må rive vindturbinene og erstatte dem med nye, små, herlige bedehus i dragestil. Vi må bygge nye grendeklynger, hvor vi lærer av grendeklynga til Klaus, Even Helmer og Johan Albert. Alt, eller i alle fall nesten alt vi trenger, må på nytt produseres i Norge. Vi må ta tilbake landskapene våre, urban-, kultur, og naturlandskapene. Vi må fotografere hva som er igjen fra den skjønne tiden, skrive bøker om denne tidens personligheter, som Jacob Gløersen og M.J. Dahl. Vi må synge sangene deres, vandre på stiene hvor de vandret, rive husene våre og bygge nye hus i nyromantisk dragestil. Ta tilbake stillheten, mørket og skjønnheten!!!