Fant en meget oppklarende liten sak av Kalb:

Tradition

Tue, 07/13/2004 – 7:47pm — James Kalb

Tradition is a collective term for the beliefs, habits, attitudes, institutions, stories and so on that grow up among a people living together and give them a common mind and spirit that enables them to make a life together. Tradition is also the knowledge of things that can’t easily be put into words, diffused and made concrete in the life of the people.

Catholics sometimes distinguish

– Sacred Tradition, which is a vehicle of revelation equal to scripture,

– Other ecclesial traditions, which develop and order the particular forms religious life takes in various communities, and

– Secular tradition, which constitutes human culture considered without specific regard to the Catholic Church.

There are many useful resources on tradition on the web.

Hittil har jeg skilt mellom troen og tradisjonene, men troen er også tradisjon, rettere sagt hellig tradisjon. Man kan kanskje kalle troen tradisjonenes fundament, eller hjørnesteins-tradisjonen?

Etter de hellige tradisjoner finner man kirkelige tradisjoner, som er det viset de hellige tradisjoner materialiserer seg på til hverdag og fest. Disse varierer fra fellesskap til fellesskap.

Til slutt har man sekulære tradisjoner.

Klaus, Even Helmer og Johan Albert klarte å leve sammen i denne grendeklynga de laget til, nettopp fordi de hadde sterke tradisjoner innen alle de tre kategoriene. De hadde en meget sterk tro felles, den grunnleggende, hellige tradisjon, men også felles minner, historier, holdninger, vaner og institusjoner. Bedehuslandet var en sterk institusjon, samtidig som den var en allmenning, i motsetning til statlige institusjoner.

“Tradition is a collective term for the beliefs, habits, attitudes, institutions, stories and so on that grow up among a people living together and give them a common mind and spirit that enables them to make a life together.”

Nå er alle tradisjoner borte, vi som bor her i dag har overhodet ingen felles tro, minner, historier, holdninger, vaner eller institusjoner. Det samme med slekta mi, og ellers det norske folk. Man kan si at ligninet, bindemiddelet i levende trevirke, har blitt borte. Vi har rett og slett ikke tilbake fnugg av felles sinnelag og ånd!

I dag er det tvert imot det motsatte av tradisjoner som er idealet, dette kommer av at teknokratiet ønsker å avskaffe tradisjonene, slik at de kan administrere oss. De leser Max Weber og anser at det er byråkraten som står mellom oss og barbariet, men sannheten er at dette er tradisjonene, som de har avskaffet. Derfor har ikke teknokratiet frelst oss fra barbariet, det er tvert imot de som har ledet oss inn i barbariet og en ny mørk mellomalder.

With nothing to limit them such abstractions eventually get pushed to extremes. The religion that defines the American cause has thus become more and more explicitly the religion of man: each of us is a divinity who creates his world in the image of his own desires and purposes, and the point of politics, morality, and social order is to help each do that equally. – James Kalb

– Is America good or evil?

Grythengen skulle fått ligge helt i fred her på kanten av Grythe-platået, da kunne vi brakt videre minnet om de flotte tradisjonene bedehuslandet utgjorde. Kalb skriver også om dette i sitt siste essay, at vi skal legge mer vekt på “boundaries”, som både betyr grenser og omramminger på engelsk, altså gardskoronaen. Det var kun med en svært kraftig og beskyttende omramming eller gardskorona vi kunne hatt noen mulighet til å videreføre arven etter bedehuslandet, samt å hylle kulturelva vår, her i enga, nå som tradisjonene er borte. Av denne grunn var det en kjempetabbe av Klaus, Even Helmer og Johan Albert å lage til denne grendeklynga deres, selv om jeg ikke betviler at hadde de ikke gjort dette, da ville det bare vært enda en tre-fire Toten-bunkre fullpakket med konsument-gods omkring denne arme himmelenga vår, hvor det har blitt umulig å synge himmelsanger.

But how? Some practical points are obvious. The first is the need to strengthen particular human ties. That requires stability of populations and a greater emphasis on local connections. And that means, among other things, less globalism, more emphasis on boundaries, restraint on immigration, and a bias toward localism and decentralization generally. And it further means restraining unaccountable elites—in the current jargon, draining the swamp. – James Kalb

Så vi har ikke annen mulighet enn å finne et nytt sted for Husmannstroens katedral, sammen med Toten-arden etter tippoldefar og oldefars eksemplar av “Pris Herren” fra 1921. Grunnen til at stabbur ligner slik på katedraler, skyldes vel at man ønsket å prise Herren som takk for maten.

More importantly, we need as Catholics and citizens to present our best understanding of God, man, and the common good. To do that we need to reject scientistic and technocratic understandings in favor of something more classical, organic, and in line with longstanding Catholic understandings of man and society. We are, after all, living beings with natural, historical, cultural, and spiritual dimensions rather than abstract economic agents, self-creating supermen, or components in an industrial process.

The task is obviously very difficult. But what can’t last won’t last, so the work of reconstruction will eventually begin. Today we need to do what we can to hasten that day and make ready what is needed so that when the work begins in earnest it can go forward as intelligently as possible. And that requires, most of all, self-understanding and conversion of life. – James Kalb

Her har du stått i hundre år, men nå er alle tradisjoner borte, og jubileumsåret ble ingen fest. Vi har entret en ny, mørk mellomalder nå, så det beste man kan gjøre, det er å trekke seg vekk. Håper vi finner et nytt sted for deg, du vår kjære lille katedral, før du faller ned, da du står litt skakt.
Sammen skal vi rehabilitere bedehuslandet ditt, en institusjon av folket, ikke av staten, kanskje Norges flotteste allmenning gitt.
Bedehuslandet var en misforstått tid, på samme vis som middelalderen, snakket ned og misforstått, men vi tar en Douglas Rushkoff vi!
Wikimedia.