Morality thus comes to accept that each of us lives in his own world, with each world having equal status. The one remaining personal sin is failure to support that principle. The result is that individual morality disappears in favor of “social justice” as now understood—the aspiration for a social order that delivers equal satisfaction to everyone regardless of his situation and scheme of values. – James Kalb

Er det ikke underlig, Klaus, Even Helmer og Johan Albert laget til denne kommunitaristiske grendeklynga her på Grythe-platået for å skape en felles verden for seg og sine, med felles tro, felles historie, felles teknologi og felles tradisjoner, knyttet sammen av gamlevegen. Sett i dagens lys begikk de en stor synd, fordi det høyeste prinsipp i vår nye tro, hovdetroen, er at hvert menneske lever i sitt eget, egosentriske univers. Hvor det eneste ansvar man har er å ikke begå den ultimate synd, å forstyrre andre menneskers hellige, egosentriske univers, der de bor rundt omkring i gardskoronaen i himmelenga mi.

For alle som bor i grenda til Totenåsens apostel nå, for alle slektene etter herr Fossemøllen, har jeg begått den ultimate synd, å ikke støtte ideen om det egosentriske univers som Nirvana. Fordi husmannstroen var som storfamilien, hvor grenda var din familie, hvor vennesamfunnet var din familie, ja alle her i grenda, i Øverskreien og rundt Totenåsen var et felles univers, som man selv var en del av og kjente seg hjemme i. Den ultimate inn-gruppe!

Nå er inngruppa forlatt til fordel for utgruppa, hvor det å ha felles, nedarvede verdier og tro, er det ytterste kjetteri. Alle har plikt til å konstruere egen tro, egne ritualer, egne verdier, estetikk og etikk. Hvor ingen har lov eller rett til å hevde at noe er mer verdifullt enn noe annet. Derfor er de rasende på meg, alle disse i Toten-bunkrene sine, fordi jeg hevder at denne urgamle husmannsenga har en høyere historisk og kulturell verdi enn de nye Viktorianske kjernefamilie-templene deres øverst i Fossenfeltet. For slik jeg ser det er himmelenga mi del av et troslandskap, hvis oppgave er å ære husmannstroen og å hylle kulturelva mi, den hellige elva fra Tjuvåsen. Hvor husmannstroens katedral er av det helligste hellige på hele Toten, og derfor må være omgitt av absolutt stillhet, mørke og skjønnhet.