I år er det 100 år siden Waclaw Sierpinski presenterte formelen for teppet der små utsnitt kopierer større utsnitt i det uendelige. I dag kalles dette fraktaler, og noen av dem er så fascinerende vakre at det nesten ikke er til å tro. – forskning.no

Sierpinski-teppet: Uendelig stort, men uten innhold

fractal-image-created-by-michael-michelitsch-by-using-turbo-basic-and-turbo-pascal-programs-by-albert-murle
Fractal image created by Michael Michelitsch by using Turbo-Basic and Turbo-Pascal programs by Albert Mürle.

Nikos Aron Salingaros har i sitt arbeid vektlagt hvor viktig det er med fraktale omgivelser i våre levemiljøer. Pussig nok begynte mennesket å forstå at naturen er fraktal samtidig som vi forlot den, til fordel for en modernistisk verdensanskuelse. Noen hevder at de liker best den tidlige funksjonalismen, fordi denne hadde synlige bjelker og andre detaljer. Men dette betyr jo kun at man bekrefter at man liker fraktale elementer, som dette er. Ei himling med synlige takbjelker er mer fraktalt enn et glatt tak.

Arkitekturupproret hadde for en tid tilbake en artikkel kalt När staden blir ansiktslös. Funksjonalismen har “blomstret” opp igjen mer iskald og frastøtende enn noensinne. Kan denne frastøtingen i disse anti-fraktale Bauhaus-kassene nettopp være grunnen til at folk foretrekker dem? For det moderne mennesket ønsker ikke å knytte seg til noen eller noe annet enn karrieren, på sin rastløse ferd opp karrierestigen. Da er det en fordel å ikke nære større følelser til boligen enn til kjøleskapet, eller helst enda mindre. For kjøleskapet kan man i det minste ta med seg.

funkis_boligblokk_viken_strand_gjovik
Kjøleskapsarkitektur på Gjøvik. – Wikimedia.
Advertisements